Strømøya på Frøya

Frøyas eneste gravfunn fra jernalderen, ei kvinnegrav fra omkrig 800 e.Kr. En mengde funn også fra middelalderen.

Torvfabrikken på Kvistamyran, Frøya

I 1902 solgte eierne av gården Daløya de to store myrene Setermyra og Kvistamyra til Viggo Drewsen og Ola Løchen. Sistnevnte var borgermester i Trondheim. Disse hadde til hensikt å starte en torvfabrikk. Den ble rigga opp i 1907. Kjernen i hele anlegget var en innretning som bestod av ei dampmaskin med stimkjel og ei torvkvern. Så bygde de en fast sporbane (jernbane) fra Kvistamyra og innover til Setra ved Veisfjorden. På den skulle torva føres med til sjøen. Maskina som kjørte torva ned til Setra med var et primitivt lokomotiv. Det var en 7-hesters «Dan» oljemotor som var montert på et understell av 4 jernbanehjul. Lokomotivet som kjørte torva med til utskipningsstedet ble ført av Josefine Nordskag, som dermed bel Frøya og Norges første kvinnelige lokfører.

Uttian på Frøya

Den største og viktigste av gårdene i dette område fra mellomalderen av var Uttian. Gården hadde mye av den mineralrike og sjødrenderende sandjorda som den tids gårdbrukere var avhengig av. Uttian ser ut til å ha vært et slags administrasjonssete. Uttian hadde omkrig 1970 nedgang i folketallet og var trua av avfolkning. I 1974 ble øya landfast og optimismen og folket kom tilbake.

Nesset på Frøya

Her ligger gamle fiskefabrikken. Det ble bare kalt ”Fryseriet”. Her var det fiskemottak, lakseslakteri, foredling. Her har det vært mange eiere og drivere – Frøya Fiskeindustri, Frøya Holding, Hydro Seafood og sist det nederlandske firma Nutreco (senere kjøpt av Marine Harvest). I dag driver Frøya Næringspark her. Mange småbedrifter har sine lokaler her. 

Mausundvær, Frøya

De to øyene Måøy og Gårdsøy, samt Store og Lille Aursøy og Gjetøy utgjør i dag det vi kaller Mausund. De tre sistnevnte øyene ble knyttet sammen med resten av Mausund med bru i 1980. Bebyggelsen ligger sammenklemt mellom bergknausene i le for fallgarden like utenfor mot storhavet. Trærne her ble plantet på slutten av 70 tallet.

Mausund var trolig befolket allerede i steinalderen, fra jernalderen er det gjort gravfunn på øya. Væreierperioden sluttet i 1901, da Kristiansundkjøpmannen Astrup solgte Mausund til 14 oppsittere. Ca 300 fastboende innbyggere. Fiskarkvinnelaget ”Bølgen” var primus moter for å skaffe øya veilys. Den siste stordugnaden var bygginga av svømmehallen.

Hvert år arrangeres både Skjærgårdsfestival og Havfiskefestival. Og når hjemmelaget spiller seriekamp på ”Varden” er det høy temperatur blant gamle og unge supportere rundt stadion.

Bogøyvær på Frøya

Bogøyvær består av de to øyene Bogøy og Smaløy, sammenbundet meden hengebru. I dag bor de ca 20 personer på Bogøya, men de har både eget lefsebakeri, pub og restaurant! Nekolai Dahl fra Trondheim anla under krigen et mottaksanlegg for hval her. Den største hvalen som ble tatt i land målte 81 fot. 

Svellingen på Frøya

Dette område var tidligere et slags sentrum og trafikk-knutepunkt mellom øyrekka og Fast-Frøya. Da de gamle fiskeværene Titran og Sula ble lagt ned på 1700-tallet, ble Sletta valgt som nytt kirkested. Den første kirka ble bygd i 1755. Den nåværende er den tredje i rekken.

Da Frøya ble eget prestegjeld og egen kommune i 1877, ble Rottingen innkjøpt til prestegård. ’Senere ble det bygd ny prestebolig på Stølan. Da Frøya fikk egen lensmann i 1886, holdt også han til her i kretsen. Det første poståpneriet på ’Frøya kom til dette område i 1867. Den første skolebygningen i 1860 åra og jordmor fra ca 1883, lege fra 1895 og bank fra 1917 var også i dette område.

Flere av tingen i kirkesamlinga på Vitenskapsmuseet i Trondheim skriver seg fra Sletta kirke og er fra slutten av middelalderen. Gammelkirka på Sletta stod opprinnelig på Sula. Man antar at de gamle gjenstandene fulgte med da kirka ble flyttet til Sletta midt på 1700 tallet. Figurene ble sendt inn til museet da gamle Sletta kirke ble revet i 1882.

Det finnes 3 helgenskulpturer fra middelalderen. En forestiller St.Olav stående på en drakeliknende figur med menneskehode. *I høyre hånd har han holdt ei øks. I venstre hånd har han trolig holdt et drikkebeger med lokk. Skulpturen er malt, men den fargen den har i dag er ikke den opprinnelige. En annen helgenfigur forestiller også St.Olav og den tredje er en Anna-sjøl-tredje-figur. Den viser Anna, som var jomfru Marias mor, og Maria med Jesusbarnet. De eldgamle figurene fra Sula-kirken som fikk plass i Slettakirka kan du nå se på Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Inntian på Frøya

Her er det ikke lenger noen fastboende. Folk har likevel vært flinke til å ta vare på bebyggelsen her, og øya er flittig brukt av utflyttere og turister.

I Lamøyvågen står det en bauta som ble reist i 1990 som et 50 års minne om gulltransporten. Ca en tredjedel (ca 18 tonn) av Norges Banks gullbeholdning ble omlastet til M/K Alfhild fra Svellingen og M/K Stølvåg fra Uttian i de første okkupasjonsdagene i 1940 til Tromsø. Gullet kom med båter fra Gjemnes via Tustna på Møre og via Titran på Sør-Frøya før de kom til Inntian. Norges Bank bidro med midler til reisningen av bautaen.

Titran på Frøya

Titran er det vestligste punktet på Frøya.

«Når man unntar den side hvor Titran er sammenbundet med Frøya er den på alle øvrige kanter omgitt av det ville hav, hvis brusen forårsaker bevegelser på det lille land som jordskjelv. Samme heftighet forøkes ved en nærliggende strøm, kalt Svalgballen, hvor en del av det ville hav styrter seg gjennom en åpning mellom Titran og Frøya ut i den åpne sjø på den andre siden med en sådan heftighet at det hvite skum kan sees mange favner opp i luften på lang avstand….»

Slik beskrev presten Peder Swane Bang etter et besøk på Titran ca 1775. Titrans historie er nært knyttet til fiskeri og fisketilvirkning. Det er antatt at den første bebyggelsen kom på 1200-1300-tallet. Det første handelshuset ble reist i ca 1630. Den gamle kirka, bygd før 1433, forfalt og stedet var uten kirke i lange tider. Det ble etter pengeinnsamling reist et kapell her i 1873. Like øst for kapellet ligger en gammel kirkegård som skriver seg fra middelalderen. Med sin strategiske beliggenhet og nærhet til fiskefeltene var Titran i mange hundreår et viktig knutepunkt. Men innsigene av rike sildestammer endret seg og forekomstene ble svekket. Dermed mistet Titrans samfunnsbyggere og slitere noe av sitt livsgrunnlag.

Titranulykka fant sted natten mellom 13. og 14. oktober i 1899. På denne tiden var det rike forekomster av sild i havet utenfor Titran. Det meste av fiskeflåten bestod på denne tida av seilbåter, og silda ble fisket med drivgarn. Høsten 1899 var det slett ikke bare lokale fiskere som deltok med Titran som basa, men også båter og bruk fra Bodø i nord til Borgund i sør. Det var dårlig med vrslingsrutiner, men barometrene viste lavt trykk. De fleste båtmannskap lot seg likevel friste av meldinger om store mengder sild vestpå og gikk ut på feltet den 13. oktober. Til alt overmål falt denne 13. dag i måneden på en fredag! Orkanen kom over dem som sluppet ut av en sekk, og de spinkle fartøyene haddee små muligheter i det opprørte havet, men fallgarden mellom seg og land. Selv om noen på mirakuløst vis berget seg, satte 140 fiske livet til på havet denne natta. Tilbake satt enker og barn i stor sorg og fortvilelse, helt uten det sosiale støtteapparatet vi kjenner i dag. I 1949 ble det reist en minnebauta ved kapellet på Titran, hvor navna og hjemstedkommunene til de omkomne er gravert inn. Oppå bautaen står det ei kone med en liten gut og ei halvvoksen jente rundt skjørtene og et lite barn på armen og speider utover havet.

Sletringen fyr er Norges høyeste fyr. Det er et støpejernstårn på 36,5 meter på en 8,5 meter betongfot og er på 11 etasjer. 

Sistranda på Frøya

Sistranda har etter hvert blitt et flott kommunesenter. Fra kun et rådhus, noen få butikker, sentralskole, internat for elever fra øyrekka og svømmebasseng til i dag hvor man finner både kjøpesenteret Stjernesenteret med flere butikker og variert utvalg og Frøya Kultur– og kompetansesenter som ble innvia i 2014.

Blått kompetansesenter ligger også på Sistranda.  

Fra Sistranda går også hurtigbåt utover mot øyrekka og innover til Trondheim.

Fillan på Hitra

Kommunesenter for Hitra kommune fra sammenslåinga i 1964. Her fantes kun rådhus, sentralskole, meieri, kirke, ferjeleie over til Fjellværøy og et fåtall butikker.

I dag framstår Fillan som et fullverdig kommunesenter med to kjøpesentra, mediahus, kontorfunksjoner for flere offentlige etater, videregående skole, idrettshall og idrettspark og små –og mellomstore bedrifter. På Hitra helsetun finner man alle helsefunksjoner under ett og samme tak. Kystmuseet i Sør-Trøndelag kjøpte Hitra Meieri i 1995. Museet består av flere utstillinger, museumsbutikk, flerbrukssalen Meierisalen og turistinformasjon. Fillan har de siste årene også blitt et foretrukket bosted. 

Kvenvær kirke på Hitra

Kvenvær kirke ble innviet 9. desember 1909. Beslutningen om byggingen ble gjort ved kgl.res. 14. mars 1908 og kirka er bygd på gården Steine. Arkitekt var Nils Ryjord. Kirken erstattet Kvenvær gamle kirke på kirkestedet Hakkbuan på øya Hakkebuøya øst for Kvenvær, fra midt på 1400-tallet, og som ble revet i 1934, flyttet og gjenoppført som Forsnes kapell.

Sula, Frøya

Sulsværet er ei øygruppe i frontlinjen ut mot storhavet. Været har fra gammelt av hatt en svært tett bebyggelse. Jordressursene synes beskjedne likevel var det fram til omkring 1940 mange kyr og sauer på Sula. Sula var som de fleste allmenninger kongsgods i gammel tid, seinere eide erkebiskopen Sula. Etter reformasjonen ble Sula på nytt krongods, men fra 1660 åra begynte så væreiertida som varte helt til 1939. Koch-slekta satt som væreiere på Sula i nærmere 200 år. Inngifte til familen Parelius på Hopsjøen. Sula fyr fra 1909.

Froan naturreservat, Frøya

Med hjemmel i lov om naturvern av 19. juni 1970 ble det ved Kongelig resolusjon av 14. desember 1979 opprettet et naturreservat, et landskapsvernområde og et område med dyrefredning i Froan. Naturreservatet omfatter et 400 kvadratkilometer øy og havområde fra Vingleia fyr i sørvest (rett nord for Mausund) til Halten i nordøst, og er et av de største sammenhengende kystområde som er fredet i Norge.

Hensikten er å verne om en produktiv fauna og en interresant flora, samt bevare leve– og yngleområdene for fugl, sel og andre pattedyr i et kystområde som isolert beliggenhet og liten menneskelig påvirkning. Landskapsvernområde er et 80 km2 stort øy– og havområde sørøst for naturreservatet. Fylkesmannen har ansvaret for forvaltningen av området.