Halten, Frøya

Stifltelsen Halten – Nekolai Dahls Minne er en selveiende stiftelse. Dets primære formål er å stå som eier av fiskeværet Halten og de øyer og eiendommer som firmaet Nekolai Dahl ved Torstein Erbo donerte i forbindelse med etablering av stiftelsen. De skal videre ha sim formål å vedlikeholde og utvikle øygruppa og fiskeværet Halten til et aktivt og levende kulturminne, samt tilrettelegge for fiskeri. Stiftelsen ble etablert i 1991. Deltakere i stiftelsen er blant annet Sør-Trøndleag fylkeskommune og de 7 kystkommunene i fylket ved siden av flere private interessenter.

Mausundvær, Frøya

De to øyene Måøy og Gårdsøy, samt Store og Lille Aursøy og Gjetøy utgjør i dag det vi kaller Mausund. De tre sistnevnte øyene ble knyttet sammen med resten av Mausund med bru i 1980. Bebyggelsen ligger sammenklemt mellom bergknausene i le for fallgarden like utenfor mot storhavet. Trærne her ble plantet på slutten av 70 tallet.

Mausund var trolig befolket allerede i steinalderen, fra jernalderen er det gjort gravfunn på øya. Væreierperioden sluttet i 1901, da Kristiansundkjøpmannen Astrup solgte Mausund til 14 oppsittere. Ca 300 fastboende innbyggere. Fiskarkvinnelaget ”Bølgen” var primus moter for å skaffe øya veilys. Den siste stordugnaden var bygginga av svømmehallen.

Hvert år arrangeres både Skjærgårdsfestival og Havfiskefestival. Og når hjemmelaget spiller seriekamp på ”Varden” er det høy temperatur blant gamle og unge supportere rundt stadion.

Bogøyvær på Frøya

Bogøyvær består av de to øyene Bogøy og Smaløy, sammenbundet meden hengebru. I dag bor de ca 20 personer på Bogøya, men de har både eget lefsebakeri, pub og restaurant! Nekolai Dahl fra Trondheim anla under krigen et mottaksanlegg for hval her. Den største hvalen som ble tatt i land målte 81 fot. 

Titran på Frøya

Titran er det vestligste punktet på Frøya.

«Når man unntar den side hvor Titran er sammenbundet med Frøya er den på alle øvrige kanter omgitt av det ville hav, hvis brusen forårsaker bevegelser på det lille land som jordskjelv. Samme heftighet forøkes ved en nærliggende strøm, kalt Svalgballen, hvor en del av det ville hav styrter seg gjennom en åpning mellom Titran og Frøya ut i den åpne sjø på den andre siden med en sådan heftighet at det hvite skum kan sees mange favner opp i luften på lang avstand….»

Slik beskrev presten Peder Swane Bang etter et besøk på Titran ca 1775. Titrans historie er nært knyttet til fiskeri og fisketilvirkning. Det er antatt at den første bebyggelsen kom på 1200-1300-tallet. Det første handelshuset ble reist i ca 1630. Den gamle kirka, bygd før 1433, forfalt og stedet var uten kirke i lange tider. Det ble etter pengeinnsamling reist et kapell her i 1873. Like øst for kapellet ligger en gammel kirkegård som skriver seg fra middelalderen. Med sin strategiske beliggenhet og nærhet til fiskefeltene var Titran i mange hundreår et viktig knutepunkt. Men innsigene av rike sildestammer endret seg og forekomstene ble svekket. Dermed mistet Titrans samfunnsbyggere og slitere noe av sitt livsgrunnlag.

Titranulykka fant sted natten mellom 13. og 14. oktober i 1899. På denne tiden var det rike forekomster av sild i havet utenfor Titran. Det meste av fiskeflåten bestod på denne tida av seilbåter, og silda ble fisket med drivgarn. Høsten 1899 var det slett ikke bare lokale fiskere som deltok med Titran som basa, men også båter og bruk fra Bodø i nord til Borgund i sør. Det var dårlig med vrslingsrutiner, men barometrene viste lavt trykk. De fleste båtmannskap lot seg likevel friste av meldinger om store mengder sild vestpå og gikk ut på feltet den 13. oktober. Til alt overmål falt denne 13. dag i måneden på en fredag! Orkanen kom over dem som sluppet ut av en sekk, og de spinkle fartøyene haddee små muligheter i det opprørte havet, men fallgarden mellom seg og land. Selv om noen på mirakuløst vis berget seg, satte 140 fiske livet til på havet denne natta. Tilbake satt enker og barn i stor sorg og fortvilelse, helt uten det sosiale støtteapparatet vi kjenner i dag. I 1949 ble det reist en minnebauta ved kapellet på Titran, hvor navna og hjemstedkommunene til de omkomne er gravert inn. Oppå bautaen står det ei kone med en liten gut og ei halvvoksen jente rundt skjørtene og et lite barn på armen og speider utover havet.

Sletringen fyr er Norges høyeste fyr. Det er et støpejernstårn på 36,5 meter på en 8,5 meter betongfot og er på 11 etasjer. 

Sula, Frøya

Sulsværet er ei øygruppe i frontlinjen ut mot storhavet. Været har fra gammelt av hatt en svært tett bebyggelse. Jordressursene synes beskjedne likevel var det fram til omkring 1940 mange kyr og sauer på Sula. Sula var som de fleste allmenninger kongsgods i gammel tid, seinere eide erkebiskopen Sula. Etter reformasjonen ble Sula på nytt krongods, men fra 1660 åra begynte så væreiertida som varte helt til 1939. Koch-slekta satt som væreiere på Sula i nærmere 200 år. Inngifte til familen Parelius på Hopsjøen. Sula fyr fra 1909.

Froan naturreservat, Frøya

Med hjemmel i lov om naturvern av 19. juni 1970 ble det ved Kongelig resolusjon av 14. desember 1979 opprettet et naturreservat, et landskapsvernområde og et område med dyrefredning i Froan. Naturreservatet omfatter et 400 kvadratkilometer øy og havområde fra Vingleia fyr i sørvest (rett nord for Mausund) til Halten i nordøst, og er et av de største sammenhengende kystområde som er fredet i Norge.

Hensikten er å verne om en produktiv fauna og en interresant flora, samt bevare leve– og yngleområdene for fugl, sel og andre pattedyr i et kystområde som isolert beliggenhet og liten menneskelig påvirkning. Landskapsvernområde er et 80 km2 stort øy– og havområde sørøst for naturreservatet. Fylkesmannen har ansvaret for forvaltningen av området.