Titran på Frøya
Titran er det vestligste punktet på Frøya.
«Når man unntar den side hvor Titran er sammenbundet med Frøya er den på alle øvrige kanter omgitt av det ville hav, hvis brusen forårsaker bevegelser på det lille land som jordskjelv. Samme heftighet forøkes ved en nærliggende strøm, kalt Svalgballen, hvor en del av det ville hav styrter seg gjennom en åpning mellom Titran og Frøya ut i den åpne sjø på den andre siden med en sådan heftighet at det hvite skum kan sees mange favner opp i luften på lang avstand….»
Slik beskrev presten Peder Swane Bang etter et besøk på Titran ca 1775. Titrans historie er nært knyttet til fiskeri og fisketilvirkning. Det er antatt at den første bebyggelsen kom på 1200-1300-tallet. Det første handelshuset ble reist i ca 1630. Den gamle kirka, bygd før 1433, forfalt og stedet var uten kirke i lange tider. Det ble etter pengeinnsamling reist et kapell her i 1873. Like øst for kapellet ligger en gammel kirkegård som skriver seg fra middelalderen. Med sin strategiske beliggenhet og nærhet til fiskefeltene var Titran i mange hundreår et viktig knutepunkt. Men innsigene av rike sildestammer endret seg og forekomstene ble svekket. Dermed mistet Titrans samfunnsbyggere og slitere noe av sitt livsgrunnlag.
Titranulykka fant sted natten mellom 13. og 14. oktober i 1899. På denne tiden var det rike forekomster av sild i havet utenfor Titran. Det meste av fiskeflåten bestod på denne tida av seilbåter, og silda ble fisket med drivgarn. Høsten 1899 var det slett ikke bare lokale fiskere som deltok med Titran som basa, men også båter og bruk fra Bodø i nord til Borgund i sør. Det var dårlig med vrslingsrutiner, men barometrene viste lavt trykk. De fleste båtmannskap lot seg likevel friste av meldinger om store mengder sild vestpå og gikk ut på feltet den 13. oktober. Til alt overmål falt denne 13. dag i måneden på en fredag! Orkanen kom over dem som sluppet ut av en sekk, og de spinkle fartøyene haddee små muligheter i det opprørte havet, men fallgarden mellom seg og land. Selv om noen på mirakuløst vis berget seg, satte 140 fiske livet til på havet denne natta. Tilbake satt enker og barn i stor sorg og fortvilelse, helt uten det sosiale støtteapparatet vi kjenner i dag. I 1949 ble det reist en minnebauta ved kapellet på Titran, hvor navna og hjemstedkommunene til de omkomne er gravert inn. Oppå bautaen står det ei kone med en liten gut og ei halvvoksen jente rundt skjørtene og et lite barn på armen og speider utover havet.
Sletringen fyr er Norges høyeste fyr. Det er et støpejernstårn på 36,5 meter på en 8,5 meter betongfot og er på 11 etasjer.