Fillan kirke på Hitra
Fillan kirke ligger i kommunesenteret Fillan og ble innviet i oktober 1789. Byggherren var Chrisitan Bertelsen fra Tingvoll. Kirka er den eldste eksisterende på Hitra og avløste den mindre Vår Frelsers kirke reist i 1686 da kirkestedet på Hestøya vest for Ulvøya og Ulvan kirke ble flyttet.
Noen gjenstander fra Vår Frelsers kirke er bevart, blant annet prekestolen fra 1689 og altertavlen fra 1691. Den gamle altertavlen forestiller et syn av den blødende Kristus som kong Christian IV skal ha hatt i 1625. Den gamle altertavlen lå lenge på kirkeloftet, men ble i 1927 innrammet og hengt opp. Kirkens nye altertavle er fra 1880. Fillan kirke har en lukket veggstol i samme høyde som galleriet. Dette er Ansnesstolen, bekostet av en rik familie fra Ansnes og sannsynligvis oppsatt da kirken ble bygget. Etter tradisjonen kan bare folk fra Ansnes sitte i denne veggstolen. Det eksisterende galleriet ble ikke satt opp før mot slutten av 1800-tallet. I 1880 og 1890-åra ble Fillan kirkegård avlastet da det ble anlagt kirkegårder på Sandstad og på Nordbotn. Innhitterværingene fikk egen kirke i 1888 da Sandstad kirke ble bygd. På kirkegården ved Fillan kirke ble det i 1979 reist en bauta til minne om fiskere som er kommet bort på havet. På bautaen står det skrevet opp 62 navn.
Hitra kirke på Hitra
Hitra kirke er en korskirke i mur. Den ble innviet 15. desember 1927. Kirken er bygget i lokal stein på en kvadratisk grunnplan, med et midstående klokketårn med kobberkuppel kronet med kors.
Arkitekt for kirken var Claus Hjelte. Hitra kirke på Melandsjø ble bygd for å erstatte den gamle hovedkirken for Hitra prestegjeld, Dolm kirke, etter at denne brant ned natt til 3. februar 1920. Kirken skulle være sognekirke for Hitra sogn (tilsvarende daværende Hitra gamle kommune) og hovedkirke for prestegjeldet, som omfatter sognene Hitra, Fillan, Sandstad og Kvenvær. Restaurering og bevaring av Dolm kirke var et av hovedargumentene som ble framført for at den nye hovedkirken ikke kunne oppføres på ruinene etter denne.
Før byggestart ble vedtatt, utviklet det seg imidlertid en klassisk lokaliseringsstrid. Hitra herredsstyre – som, ble det senere påpekt, hadde få representanter fra Dolm – vedtok 10. februar 1920 at den nye kirken måtte reises i området Hopsjø–Melandsjø. Fem dager senere, den 15. februar, sendte et folkemøte av alle stemmeberettigede på Dolm en protest til fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Herredsstyret fastholdt imidlertid sitt vedtak, og søknad om å bygge kirken på det stedet det den nå står ble sendt til Kirkedepartementet den 17. februar 1920.
Tillatelse til å bygge ny hovedkirke ble gitt ved kongelig resolusjon 23. november 1923, på betingelse av at Hitra kommune påtok seg ansvaret for vedlikehold av kirkeruinene på Dolm. Kirken ble bygget etter tegninger av arkitekt Claus Hjelte, uten at det ble utlyst arkitektkonkurranse. Byggekostnadene beløp seg til kroner 84 000, mot budsjettert kroner 75 000. Kroner 20 000 av byggesummen ble dekket av Kirkedepartementet.